Bildene viser Mali på Trondheimstur. Øverst rimelig stressa etter flyet, i ankomsthallen på Værnes. i midten fremdeles en smule stressa, på flybussen inn til byen. Nederst tilbake på Værnes, cooooool etter narkosen og klar til avgang.
Joa, en måned går raskt! Det har jo skjedd litt siden sist. Vi har hatt mange fine turer, nå er båndtvangen over og vi kan ferdes mer fritt - i alle fall så lenge man går opp på nærmeste topp og ser etter rein først!
Nå er alle hundene (minus pointsky`n Betty) strømmet på sau. Kun to av de søte små viste noe i nærheten av interesse for sauen, og det gikk fort over. På repetisjonen gikk de pent ved siden av mor og ville ikke se på ulldottene. Forhåpentligvis overfører de det til de store grå klauvdyra som jogger rundt dørene her oppe. Man har jo like gjerne rein gressende utenfor stuedøra, som sau. Men vi skal passe på å få strømmet på rein også senere i høst.
Tidlig i agust raste Mali ned en bakke i vant stil. Da hun kom opp igjen, var farten adskillig mindre, og hun var halt. Et eller annet skjedde nedunder bakketoppen, for korsbåndet var røket. Det er jo nesten litt merkelig, så flatt som det er her, så må bikkja være ute av syne når det skjer noe sånt! Uansett, det var bare å booke flybilletter og time til operasjon. Det var forresten ikke bare-bare! Det å få kommet seg av gårde viste seg denne gang å være en manifestasjon av Murphy`s Law! Men du verden så greit det er å ha Strinda Dyreklinikk, selv om jeg må reise hele Norge på langs og halvveis opp igjen for å komme dit! Nå har Mali fått nytt korsbånd og jeg har fem hunder til seksspannsklassen i år igjen. Det er mulig jeg må snakke noen alvorsord med Cedric, han er jo egentlig nr.6. Men han trives visst best uten sele....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar