Rypa flytter fra Vadsø den 10. september, tror jeg, for bikkjene finner ikke fugl mer. Da blir det jo litt kjedelig å være hund. Selv om det er gøy å løpe, så er det jo en ekstra pådriver, det at det er fert av fugl i området. Men Bismarck vet råd: Andefugler er jo også fugl! At de befinner seg på vatnet, er intet hinder! Men denne gakken svømte dessverre litt for raskt!




Helga 11. til 13. september arrangerte Varanger Trekkhundklubb sin høstamling. Den foregikk i Pasvik, nærmere bestemt Myrbekkoia. Jeg var såvidt innom på lørdag. Hadde tenkt jeg skulle låne en vogn og kjøre med tre, men det viste seg at vogna var for tung.I stedet ble det trening i form av vedbæring. En 20-minutters dugnad flytta en stor stabel ved innomhus:





Det var stort oppmøte, og i motsetning til hjemme var det bare krøllhalespann å se. Jeg hadde trodd det skulle bli en halvveis sosial affære, siden det var en slags treningssamling. Jeg hadde regna med at de som trener fram mot 50 - 100 mils distanser, ville være ut på treningstur det meste av dagen. Men neida, noen kom inn og noen dro ut hele tida.

STATUSRAPPORT

Casper har sett rein! De passerte oss på ganske nært hold i dag, og det lille dyret hadde veldig lyst til å løpe etter. Nei, jeg tror ikke han ser noen som helst sammenheng mellom sau og rein, gett! Men bare vent til det blir rein i gjerdet på Krampenes!

Her hjemme har de søte små akkurat drept ei pute, sengetøyslagerets produkter er ikke alltid så motstandsdyktige mot destruktive vorstehere. Utrolig hvor mye fiberfyll det er i en sånn pute! Etter å ha drept byttet, går man jo løs på innvollene, det er klart. Nå ligger "innvollene" utover hele gulvet, jeg må se å finne kost og støvbrett. Jeg minnes såvidt den gangen jeg la vinylbelegg på golvet i hunderommet. Det var den gang Vilde og Mali var små. Etter et par dager var 12 kvadratmeter gul vinyl omgjort til et gigantisk puslespill! Å bare legge lister oppå og hoppe over limingen var ingen god ide,nei.
Mali hinker på tre bein, men er stort sett fornuftig nok til å ligge rolig. Derfor får hun være ute av buret ganske mye. Hun har plukket alle stingene selv, men såret er godt grodd nå.
Nå ligger de og sukker etter kveldsmaten, oppgitt over at serveringa er så altfor sein i kveld også.

BloggTØRKE!!!!!

Bildene viser Mali på Trondheimstur. Øverst rimelig stressa etter flyet, i ankomsthallen på Værnes. i midten fremdeles en smule stressa, på flybussen inn til byen. Nederst tilbake på Værnes, cooooool etter narkosen og klar til avgang.

Joa, en måned går raskt! Det har jo skjedd litt siden sist. Vi har hatt mange fine turer, nå er båndtvangen over og vi kan ferdes mer fritt - i alle fall så lenge man går opp på nærmeste topp og ser etter rein først!
Nå er alle hundene (minus pointsky`n Betty) strømmet på sau. Kun to av de søte små viste noe i nærheten av interesse for sauen, og det gikk fort over. På repetisjonen gikk de pent ved siden av mor og ville ikke se på ulldottene. Forhåpentligvis overfører de det til de store grå klauvdyra som jogger rundt dørene her oppe. Man har jo like gjerne rein gressende utenfor stuedøra, som sau. Men vi skal passe på å få strømmet på rein også senere i høst.

Tidlig i agust raste Mali ned en bakke i vant stil. Da hun kom opp igjen, var farten adskillig mindre, og hun var halt. Et eller annet skjedde nedunder bakketoppen, for korsbåndet var røket. Det er jo nesten litt merkelig, så flatt som det er her, så må bikkja være ute av syne når det skjer noe sånt! Uansett, det var bare å booke flybilletter og time til operasjon. Det var forresten ikke bare-bare! Det å få kommet seg av gårde viste seg denne gang å være en manifestasjon av Murphy`s Law! Men du verden så greit det er å ha Strinda Dyreklinikk, selv om jeg må reise hele Norge på langs og halvveis opp igjen for å komme dit! Nå har Mali fått nytt korsbånd og jeg har fem hunder til seksspannsklassen i år igjen. Det er mulig jeg må snakke noen alvorsord med Cedric, han er jo egentlig nr.6. Men han trives visst best uten sele....