søndag 26. juli 2009

Fuglehund i Finnmark


Se så kjekt det er å være fuglehund i Finnmark! Grunn nok til å flytte hit!

Hundetreninga består for tiden i løstrening og heilojakt i Jeger og Fisk sitt friområde. Det blir en tre- fire turer i uka på hver hund, vi bruker til gjengjeld minst to timer der oppe. Hvor mye muskulatur det resulterer i, varierer fra hund til hund. Minst utbytte får vel border-collie-Cico som har en tendens til å vise mor hvor flink han er til å gå på plass. Størst effekt har Casper, for første gang har jeg en vorsteh som kan finne på å gå "ut av hand". Akkurat det synes jeg ikke er så greit - men det blir jo muskler ut av det...


Går det an å lære en hund å ta stand? Casper og søsknene (med unntak av Nugla) har ikke vist stand siden de jaktet på møll og katt i 3 - 4 måneders alderen. Den gang var det selvfølgelig veldig viktig å lære de søte små at katt ikke er jaktbart vilt, og det kan kanskje være en grunn til at de sluttet å ta stand? De har jo ikke fått oppleve så mye fugl, i og med at rype og skogsfuglbestand var på et lavmål på Nordvestlandet da vi bodde der. (Mer enn grunn nok til å flytte til Finnmark!)

Nok om det, for et par dager siden satte Casper bremsene på og tok til slutt stand i lag med sin mor - etter at jeg hadde kommandert ståååå - men kanskje det hadde skjedd allikevel, uten min kommando?














onsdag 15. juli 2009

Heilo er ålreite dyr....

Det er ikke rype i treningsterrenget. Men noen stakkars heilo prøver seg, og jobber så godt de kan for å lure hundene bort fra reiret. De eldste hundene synes imidlertid det går an å ta stand på heilo også, i mangel av noe bedre:



- Hva er det mor holder på med? Finner hun no`?




Hmm, her lukter det....



.....akkurat der lukter det....



JAAAAHHHH!!!!!!!!!












lørdag 11. juli 2009

1.juli - D-dagen


JIIIIIPPPPPIIIIIII!!!!!!!!!



- for da åpnet treningsterrenget. Nå er det dags for herlig latmannstrening av bikkjene igjen. Det betyr ryggsekk og termos, finne en grop i le for vinden, nystekte boller fra Statoil og rykende kaffe i Statoilkoppen (må ha lokk på, det kommer alltids en vorsteh susende forbi, og de sikter på kaffekoppen alle sammen!). Imens raser bikkjene villmann fra vest til øst og får en masse trim - i alle fall de som ikke har en så altfor utviklet ryggsekkradar. Disse vet nemlig at det fins en masse godsaker nedi sekken, og bare man holder seg i nærheten og venter tålmodig, så "mor" nedi der og hente opp kaffegodtet.


Et par av bikkjene er også klar over at de er jakthunder. Det gjelder i første rekke tispene, og alle utenom Petra tar stand på det de finner av fjær! Petra er foreløpig overbevist om at hun en dag klarer å løpe inn småpipene, men hun har visst i alle fall skjønt at hun ikke kan fly, så når fuglen går for høyt stopper hun. Kanskje det blir til "ro i oppflukt" til slutt, slik som med søsteren Nugla? Tja, Nuglis er mye glupere....